28. august 2015

Bloggtørke ?

Niks !

Det har jeg ikke - har bare manglet PC'n min.....vel en ukes tid, og nå har jeg tyvlånt en annens PC,

Hvor var så min ?
Jo, den var igjen på sikkerhets kontrollen i Roma. (Fordi vi dro hjem til Norge 18 august, for en ukes tid.)

Hvorfor?
Fordi jeg ble stoppet og måtte strippes for smykker (som om jeg har en bombe i klokken eller halssmykket mitt)

Min mann var alt gjennom, så klart (marsjerer alltid FORAN meg) - så jeg roper til han. pass på tingene mine når de kommer. Mens, jeg nervøst fulgte boksen med klokken og halskjede oppi.

Når jeg til slutt kommer gjennom, venter min mann så fornøyd med håndbagasjen vår, hvorpå jeg spør:

Har du med alt ?
Jada !

Da tar jeg ikke kontroll spørsmålet, tok du også med PC min?
Mannen min er tross alt 65 år og er den man kaller frequent flyer (på det verste vel 200 flyavganger i året).
Dette var selvfølgelig en stor tabbe av meg.

Vi hadde god tid denne gangen, tok en lunsj, før vi gikk sakte mot gate avgangen vår. Jeg hadde til og med kjøpt meg et armbånd, som ble så fint pakket i eske og pose. Så da mannen ville en tur innom WC, åpnet jeg opp håndkofferten min, for å legge ned posen, og ser at der var ingen PC?!?!??!?!

Hjertet begynner å banke litt raskere, og jeg river opp hans håndkoffert, der var kun hans PC.

Ante med engang da, at min var igjen i sikkerhetskontrollen.

Spør så, hvor er PC min? ..når han kommer ut av WC.

Han ser litt overrasket ut og sier:

Lå den ikke i håndkofferten din ? Dette var det dummeste han kunne si, jeg ser på han og spør om han virkelig trodde det selv? Den var selvsagt tatt ut derfra under kontrollen.

Rakk ikke få noe svar, før jeg river med meg vesken min, sier jeg må hente den, mens mannen roper etter meg, du rekker det ikke, flyet starter boarding 12.05. Da var klokken 12.00....

I sikkerhetskontrollen, var den ikke, den var alt sent avgårde til "lost and found" - okey, ikke noe problem, hvor er det ?

Blir guidet ned en trapp forbi ett området som ikke er for annet enn ansatte, og brått står jeg foran disse portene som man går gjennom når man skal hente bagasjen sin ved ankomst på terminal 3.
hmmm...dette var litt merkelig, hvor lå nå dette kontoret jeg skulle til, tro?

Kommer en kar i uniform, jeg spør han, og han sier du må gå gjennom de portene, også ligger kontoret til venstre.

Men hvordan kommer jeg da tilbake til avgangshallen og gaten jeg skal dra fra?
Ikke noe problem.
Okey, da går jo dette bra tenker jeg, og stormer gjennom portene. Inn på kontoret, og etter mye mas og kjas, niks ingen PC levert der, men antagelig til ett annet kontor, men det lå ute i ankomst hallen og langt avgårde, så dit rakk jeg nok ikke his flyet mitt nå hadde boarding.

Okey, jeg mot portene og spør om igjen en uniformert fyr om å slippe meg gjennom, jeg har boarding på flyet mitt.

Niks, gjennom dit kom jeg aldri !
Men, jeg ble jo akkurat bedt om å gå gjennom her og ikke noe problem og gå tilbake? (kunne jo drept den idioten som sa dette var greit og lettvint)

Nei, det var ikke noe problem, jeg måtte bare gå helt ut (som om jeg hadde akkurat landet, og skulle gjennom tollen) så ta heisen opp, gjennom sikkerhetskontrollen igjen, så løpe helt terminalen hvor gaten min lå......litt stresset nå?
Takk og lov at jeg rev med meg håndvesken, der lå nemlig boardingkortet mitt, ellers hadde jeg jo ikke kommet gjennom !

Litt klump i magen nå, og mobilen som ringer....min mann ser jeg, men hadde jo ikke tid til å ta den.

Igjen, jeg løp som en gal, gudskjelov ikke lange køen i kontrollen nå, stormer forbi masse folk, sier jeg har bording now !
Fikk gå foran en del folk og river av meg den forbanna klokken og halskjede, for ikke å bli stoppet igjen ! (notat til meg selv aldri brukt det halskjedet igjen når du flyr)

Mobilen ringer igjen, jeg svarer og roper: -  jeg er på vei.

Siste mann som sjekket inn på det flyet, og gudskjelov da jeg kom om bord, var det en lang kø foran nedover midtgangen. Jeg ville nemlig ikke være den som helt synlig kom om bord sist på flyet. Denne gangen sendte jeg varm takk til dusten, som lagde all køen, grunnet håndbagasje han ikke fikk på plass....

Jeg var rasende (og det er ingen hyggelig følelse) på  min mann.....og spør han:
Fikk du med deg din egen PC?
Eeeeh, ja det hadde han jo.
Men ikke min. Jeg kan bare ikke begripe at du ikke så den?

Så der satt jeg da kl. 12.35, dyvåt av svette, se for deg en 10 liters bøtte med vann, helt over deg, der hadde du meg akkurat da. Tørket svetten av ansiktet, og tenkte at takk og lov har jeg kun 3 timer å sitte her og var ikke noe hyggelig selskap. Fant selv ut at det var bare å stappe i seg ørepropper og høre på musikk, og late som jeg var ett helt annet sted.

Hans forsvar, det ble kaos ved disse kassen, som dessverre i Roma er sorte, kontra de grå som brukes på Gardermoen. Stort sett er alle PC sorte, så joda kan være vanskelig å se den - jeg kan bare ikke skjønne at han fikk med seg da sin egen?

Fikk meg til å tenke på ett utsagn, en gamle klassevenninne sa til meg, da jeg ganske brått møtte på henne i Oslo, etter mange år. Jeg spør om alt er bra og ekteskap hennes var fint?

Hvorpå hun svarte:
Jada, vi skal ikke skilles, men at jeg har tenkt på mord, skal vel innrømmes !
Aldri helt skjønt hva hun mente med det, inntil denne dagen og denne opplevelsen her ! ha ha ha

Kan informere han lever ennå i beste velgående...mellomtiden skal jeg nå roe meg med en kopp kaffe på torget i Bolsena, hvor jeg nå har kommet tilbake til:




Så får jeg håpe det blir noe mer hyggelig å blogge om neste gang ! Føler meg faktisk litt bedre nå
etter å ha "fått det ut" " !

Til da, ønsker dere alle en fin helg, og jeg har fått meg en lærepenge, ta alltid ansvar for dine egne ting og tang når du er på reise.

6 kommentarer:

Sylvia sa...

Å, herlighet Helen, jeg kan nesten se for meg deg, så sinna du var da! Og jeg VET følelsen, for jeg opplevde nesten det samme som deg, i fjor sommer, da jeg dro til KBH, dog alene, og måtte ta ansvar for alt selv.
Gikk gjennom innsjekkingen ( tar aldri på meg masse smykker og sånnt...... Så det gikk kjapt)
Men, så lurte en av vaktene på om han kunne se på min IPAD, som jeg hadde lagt på brettet. Vær så god, sa jeg, mens jeg samlet sammen de andre tingene mine, og tok på meg buksebeltet. Og så gikk jeg.
Vel inne på flyplassen vandret jeg rundt, men hadde en urolig følelse i kroppen. Sjekket bagasjen min, og fikk det samme sjokket som deg, Ipaden min var borte!
Tenkte igjennom hva jeg hadde gjort sist jeg så den, og selvfølgelig INNSJEKKINGEN!
Masse om og men med en sur vakt, som måtte tilkalle en annen vakt som kunne følge meg til innsjekkingen igjen, der Ipaden lå. Men måtte svare på kontrollspørsmål, og bla bla bla........og måtte ta ansvar for mine egne ting, fikk jeg fortalt.
Men du hadde det jo verre, siden du hadde så dårlig tid. Men den følelsen, ja den kan jeg alt om.
Verre var det med mine sjefer, som dro på ferie til Spania, for noen år siden. Begge to trodde at den andre tok hennes bagasje med, så hun dro på ferie uten noen som helst bagasje, med støveletter og det hele, siden dette var i desember, he he.....
Her er det basilusker på gang i kroppen min, så dette blir en stille helg, kjenner jeg.
Men, må du ha en kjempefin helg, Helen. Og ro deg nå ned litt, da."..hi hi
Klem

Fru Tunheim sa...

Herre Gud..unnskyld uttrykket, men for en opplevelse! Liten tid på flyplasser er helt forferdelig. Ang. bloggtørke. Jeg tenker neste daglig på at nå vil jeg avslutte bloggen og å lese andre blogger. Rett og slett melde meg ut, men så er det så hyggelig også når jeg møter passasjerer på flyet, som jeg overhodet ikke kjenner, som gir seg til kjenne og sier at de leser bloggen min daglig og liker den så godt. Da får jeg litt dårlig samvittighet overfor mine 250 daglige lesere, men jeg avslutter den nok en dag. Ingenting varer evig, heller ikke bloggen.

Ha en fin helg der nede i Italia. Jeg jobber som vanlig i helgen.

Jorunns hobbyblogg sa...

Jiises, ja det er jo ikke vanskelig å forstå hvor irritert og forbanna du ble ...... Obs blodtrykket :)

Jeg synes nesten du må få et lite nettbrett som kompensasjon :)
Får du pcen tilbake? Eller går det på reiseforsikringen?

Du kan forresten fint blogge fra telefon eller nettbrett hvis du laster ned bloggerappen

Ha en fin helg, her skinner solen, så da blir det bra
Jorunn

Anonym sa...

Sorry sweet daughter but I just had to laugh when I was reading this...you write in such a descriptive and funny way...but of course I also felt very sorry for you having such a dreadful stress re your missing laptop! From now on ALWAYS look after your own laptop, but maybe I don't even have to mention that!!!

Bente sa...

Du har de herligste beskrivelser. Jeg kan selvfølgelig kjenne igjen følelsen, slik din venninne beskriver. Ikke skilsmisse men mord. Jeg. Er jo en lten kruttønne i andres øyne. Tenner raskt, men det går like for over. Vet ikke om den følelsen du hadde gikk over på de tre timene flyturen tok. I skrivende stund vet jeg du har fått PC tilbake. Kunne den repareres?

Kjersti sa...

Skal man le eller gråte av dette.....? Antagelig best å prøve å le av det, og i ettertid er det en god historie - men du verden som jeg skjønner deg! Jeg hadde nok vært skikkelig kruttønne. Herlig uttalelse fra venninnen din ang. tanken på mord, he he...