30. april 2015

Bønner og pecorino ost !

Det var vi invitert bort til her om dagen...til denne karen her, dere har "hilst" på han før, en av våre naboer her i Castello'n, Luciano på 83 år....fyller snart 84 år !

Se nøye på luen hans, ser du hva som står der?


Ja, hvis du leste: M/S Bergensfjord, leste du riktig!

Han var ombord denne på 1950-tallet, først i byssa, før han fikk seg smørejobben i maskineriet !

Historiene han forteller olaaalaaaa.....er som å høre på en film .. nesten....klart en av historiene skal dere også få høre, men før det, la oss skrive om maten !

Ifølge Luciano, er det tradisjon 1 mai (mistenker dette er fra gammelt av og kanskje ikke like vanlig den dag idag) at man spiser ferske bønner og pecorino ost, samt litt salami ved siden og selvsagt drikker VIN til:


Ser ut som enorme erte belger dette her, og tykk skall har de, men inni finner du disse bønnene, som spises da rå og sammen med pecorino osten, den ligner veldig på parmesan ost, ihvertfall for mitt vedkommende:


Skal ikke mer til enn en dame på hver side, før verten smiler fra øret til øret:


Historien du skal få høre denne gangen, er om hans mor. Hun var selvsagt en "italian beauty" som han sier det, og som bevis ble bildet av henne vist frem og ja, hun lignet på Sophia Loren- type dame, flott som bare det.

Hans far hadde vært i utlandet i vel 3 år, og moren hadde ikke fått et eneste brev fra han...vi snakker tilbake til 1930 tallet nå, og telefon hadde vel ikke mange da.

Hun hadde i mellomtiden forelsket seg i en journalist, som var helt bergtatt av henne (her snakker vi vel den italienske lidenskapen på sitt beste?) Så de ble sammen ! Lille Luciano var ikke gamle karen og husker noe og fått gjenfortalt av familien dette her, som nå skjedde.

Faren kom brått hjem igjen, og etter et par dager ringte det på døren deres. Morens journalist-elsker sto på døren og sier til hans far:

"Signore, I love you wife and can not live without her" !

Hvorpå han fikk seg en på trynet og falt ned trappeoppgangen, og døren ble lukket !

Noen sekunder etterpå, ringte det igjen på døren og den forslåtte elskeren sto der igjen med blod rennende ned fra nesen og utfordrer denne gangen Lucianos far til en duell !

Da brøt jeg inn og sier:
Trodde en duell opphørte på 1800 tallet? Men ikke i Roma tydeligvis !

Stemmer det, svarer Luciano. journalisten hadde sagt faren hans kunne velge våpen, og valget på sverd da han var i militæret, samt ta med seg en adjunkt.

Det han ikke visste, at journalisten var en mester med sverdet, og stakk sin rival tre ganger i den ene armen ! Faren dro fra sin kone og barn, og journalisten flyttet inn og de levde faktisk lykke alle sine dager, inntil moren hans døde som 52 åring, og journalisten kunne ikke leve uten henne, så han gjorde som i italienske operaer, ja du vet slutten på Tosca? Tok selvsagt selvmord !

Ja, mer italiensk drama og lidenskap, skal enn vel lete lenge etter !

Vi satt alle målløse og som en sa, ja jeg har vel ingen familie historie og fortelle, som slår den der gitt....hahaha

8 kommentarer:

Fru Tunheim sa...

Ha, ha..herlig lidenskapelig historie, men er den sann? Kanskje det bør legges til og trekkes fra litt...ha,ha, man vet aldri.

Monica Gullesen Hansen sa...

Hjelpes meg, film dette jo!
God helg dokker, her er det gråvær, men vi koser oss med valper inne.
Fruen strikker Marius og har idag blogga ei pute som jeg er ganske sikker på faller i smak hos deg ;o)

Bente sa...

En italiens historie vettu Helen. De lever vel lidenskapelig. Han er jo en luring han Luciano også da. Og du det er noe rart med oss to. Jeg så et program på Tv i går om de danske Pricebrødrene, som lagde mat i Roma med pecorino Romano, og jeg tenkte på Luca og osten fra Bolsena. Nå er all pecorino og parmesan fra Italia spist.

Jorunns hobbyblogg sa...

Oj oj for en fantastisk historie :)
Fantastisk!
Ha en strålende helg!
Jorunn

Elisabeth sa...

WOW! Snakk om kjærlighet og dramatikk. Finn en regissør og lag film av det.
Ha en fin 1. mai helg, kjære du.

Vivian Rivenes sa...

I dag har vi spist... fave og pecorino:)

Anonym sa...

My goodness...that story would make a very good film!!!!

Ingvild Benedicte sa...

Haha, såpass ja.. Herlighet for en historie!!!
Det er vel egentlig ikke særlig pent å le
men det var morsomt fortalt

Og hvor endte faren som stakk mon tro?