11. januar 2015

Mye rart kan skje, bare man går ut en tur...

... en fredags kveld her i Bolsena by. Vi skulle på trattoria, spise pizza, første i år faktisk ! Alle festivitas er over og det er stille i gatene kveldstid.

Mens vi gikk ut av Castello'n, snakket vi om vår nabo Luciano, karen jeg har nevnt her før på 83 år.
Da vi kom hjem hit, fant vi ett hyggelig julekort fra han i postkassen vår, han hadde til og med (prøvd) seg på norsk, så det sto skrevet slikt:

Dear Helen + Terye

Gut jul og
gut nit ør
Luciano



Gamle sjøulken kan jo snakke litt norsk, han seilte med "Bergensfjord" på 1950-tallet, så jeg kan forstå at norsk skrift har blitt noe rusten gjennom årene.  Uansett det fikk oss til og smile, og vi lurte på om han kommet seg hjem etter familiefeiring sin oppi Trento?

Ikke før hadde vi satt oss på restauranten, ved vinduet, før han knakker på vinduet og smiler fra øret til øret til oss ! Ja, snakk om "solen så kommer den" ! Vi ble enig om møtes etter middagen til en drink på torget.

En drink ble tatt på torget, før vi tuslet hjem igjen, hadde store planer om å se på Skavlan på tv....slik ble det ikke, som så ofte her i Italia, blir ikke som du har planlagt det !

På vei inn i Castello'n møter vi på Peter som går tur med hunden sin. Vi måtte bli med å ta en kveldsdrink ! Okey, vi var lette å overtale, Skavlan kunne vente...eller aldri bli sett den kvelden.
Vi dro innom lille kaffebaren i Castello'n.

Peter bor nedi byen, og vi har nå kjent han endel år, tatt en kaffe sammen i ny og ne. Ikveld kunne han fortelle om en stor fisk han hadde fått av en kompis, så lørdag var det fiske lunsj hos han. Hadde vi planer for lørdagen? Ikke det nei, da måtte vi komme på lunsj kl. 13.00 !

Som sagt, dagene blir ikke alltid som man hadde tenkt....og moro er jo det.

 Lørdag ruslet vi bort til hvor Peter bor, og deltok i stor familie lunsj !

Peter er østerriker, gift italiensk, så her var det virkelig italiensk pranzo (lunsj) som ventet oss. Den begynner, som seg hør og bør, med pasta:



Denne hadde blitt kokt i noe av fiske sjyen, hvis jeg forst0 rett....og det må den ha vært, fordi den hadde absolutt en smak av fisk, dog den var kun med litt tomat saus og oliven i - og selvsagt smakte veldig godt !

Det jeg jo ha lært meg i slike lunsjer, ta lite, for det kommer stadig en ny rett....og jeg ante jo om fisken som kom.

Jeg må innrømme, jeg turte ikke å ta helt av med fotografering her, første gang jeg hilser på fruen, og jeg fikk meg ikke til å fortelle der og da at jeg blogger (de vet sikkert ikke hva det er) 

Mat bildene, forklarte jeg, som at jeg har veldig mat interessert venner, må derfor vise bilder av pasta til...ehh...altså dere !

Men, ååhh, som jeg så gjerne skulle vist dere kjøkkenet vi satt i ! Stort, med tykke bjelker i taket, midt på langveggen, en stor peis som brant så fint, Uten tvil, dette var husets hjerte.


Fisken hadde blått skåret opp i skiver, vært i ovnen - dekket med oliven olje (såklart) litt krydder og igjen tomater ! Er vel ikke nødvendig å fortelle at italienerne elsker, elsker sine tomater !


Og la oss ikke glemmer: bønner !


Trengte vi middag idag tro? Neppe..kom jeg frem til !

Satt der god og mett, og smilte for meg selv, hvilken utrolig morsom, impulsiv, og genuin italiensk lunsj opplevelse vi hadde hatt !

Søndag, tro hva skjer idag ?

9 kommentarer:

Monica Gullesen Hansen sa...

Å så herlig. sånne opplevelser lever man lenge på.
Her kom heldigvis vinteren tilbake og jeg storkoser meg her i skogen.
Ha en strålandes søndag.

Fru Tunheim sa...

Så herlig...dere opplever så utrolig mye morsom. Dere må jo ha et åpent sinn også og være villige til å ta ting på sparket. Hvem trenger Skavland når en kan bli invitert på sånt som dette ved å avstå...

God søndag!

Sylvia sa...

Åååååå.....så herlig å bli med dere på lunch og en drink. Ja, jeg må si at å planlegge går jammen ikke an, hi hi, når man kan oppleve så mye spennende, møte så mange herlige mennesker, og ta livet som det kommer.
Den maten så virkelig god ut.
I går hadde vi også mat, med BOBLER til, og da gikk tankene mine til deg, Helen.
Klem

Bente sa...

Som Fru Tunheim skriver, dere har et åpent sinn. Akkurat som italienerne. De er jo så gjestfrie og har virkelig et åpent sinn. Det har vi jo opplevt mange ganger. Derfor elsker vi jo Italia.

Elisabeth sa...

Så utrolig gøy med sånne spontane ting som skjer. Men det handler jo også om å være åpen for det. Åpen for nye mennesker og bekjentskaper. Noe jeg tror dere er.
Moro, moro! Herlig at du tar oss med inn i det. Levende fortalt og herlige matbilder. Blei sulten gitt.

God søndag!

Jorunns hobbyblogg sa...

Så utrolig herlig, veldig bra å ta livet som det byr seg :)

Har heller aldri forstått hvordan de fikser alle de rettene til samme måltid ...
Ha en nydelig og spennende uke
Jorunn

Tovepia sa...

Godt nytt år Helen!
Det ser så herlig ut å ta det som det kommer, og nydelige måltider du viser her.
Her er det vinter, men ser fram til ei sydenuke i mars, det skal bli godt med litt sol og varme:)
Nyt dagene, klem:)

Kjersti sa...

Jeg synes julekortet på (forsøksvis) norsk var utrolig sjarmerende! Og maten ser alldeles nydelig ut, tipper det var vanskelig å bare spise litt fordi du visste det kom flere retter... Det er jo knapt nødvendig for dere å planlegge noe som helst, for det dukker så ofte opp noe impulsivt! Høres hyggelig ut :)

vimza sa...

så utrolig morsomt og sjarmerende kort dere fikk:) skjønner dere smilte godt av det.
Å så etterpå få oppleve det der, nei det er jo helt utrolig hvor mye flott og spennende eventyr dere får oppleve i herlige Italia:)