30. september 2014

Dåp !

Søndag var vi i dåp.

Lille prinsessen i familien, skulle døpes. Familie og venner var invitert til den store dagen. Vi skulle til Haslum Kirke (som ligger i Bærum), og denne søndagen var det fullstappet kirke, ikke takket være vår familie og venner, men de resterende 6 andre babyer som også skulle døpes og deres familier!

Utenfor kirken, møtte vi på en god venninne av Leahs foreldre (som da er min kjæres sønn og hans samboer) Se så flott bunad hun kom i, og ikke minst hennes bedårende datter i likedan:




Far og sønn:




Med 7 barn som skulle døpes denne dagen, var vi vel i kirken nesten 1 times tid. Det ble etterhvert mange utålmodige små søsken og andre småttiser som ga lyd fra seg.

Foran oss satt nevnte familie over her med sine to barn, hvor deres minsten er 4 år. Da det hadde gått vel 45 minutter hører jeg han hvisker (litt høyt) til pappa'n sin:

"Pappa, jeg går aldri med i dåp, det er sååååå sjedelig" ! 

Jeg syns han var flink som holdt ut så lenge, ikke rart han kjedet seg på slutten.

En annen søt kommentar, kom fra ett av min kjæres barnebarn, som også satt foran oss, mens pappa'ns hans satt bak oss. Så sier presten: ...bla bla bla....da skal alle foreldre til dåpsbarna og faddere reise seg!

Da mamma'n hans reiser seg (hun er da fadder) spratt han også opp, kikker bak på pappa'n sin, som sitter pent på benken, sier han høyt:

"Pappa da, du må reise deg, du er foreldre"

Ja, vi måtte jo le !!

Hvilken herlig kommentar, og han hadde jo rett, bare at hans pappa var ikke foreldre til noe dåpsbarn....he he



Her selveste prinsessen i familien, hils på Leah og pappa'n hennes:



Som seg hør og bør, stor fest etterpå, med dertil gode kaker, og de var alle hjemmelagde...nam nam mmmmmm (der røk planen om og minimere inntak av mat, ja....)




Takk, for at vi fikk dele denne fine dagen med dere !

24. september 2014

Invitert på en kaffe !

Når man bor mye i Italia, har jeg lært at da man drikke kaffe !

Noe jeg ikke gjorde da jeg flytte ned hit. Jeg fant cappuccino, som passet mine smaksløker og det i en alder av 42 år !

Tirsdag morgen, var jeg bedt innom en nabo....som ville vise meg en leilighet hun har stående tom, med andre ord hun ønsker å leie den ut litt, sommerstid, kunne jeg kanskje hjelpe til med det? "pass the word around", som hun så fint sa på engelsk, klart jeg kan sette igang jungeltelegrafen.

Selvsagt lå det da i kortene, at vi skulle drikke kaffe hos henne. Jeg bare lurte på hvilken type kaffe....? Neppe cappuccino.....


Inn denne døren skulle jeg altså idag, og på toppen av huset, ligger hennes leilighet.

Sandra heter damen, og hun er datter av tobakks mannen her i Castello'n.

Hun snakker engelsk (lykke) og jeg har alltid hilst og slått av en liten prat i ny og ne med henne.

Hennes mor ser jeg også stadig sittende på en benk med de andre eldre damene her, og selvsagt hilser jeg alltid på henne også.

Da jeg kom opp  leiligheten til Sandra, ventet også hennes mor på meg ! Hvilken hyggelig overraskelse tenkte jeg, særlig fordi hun har operert kneet sitt, og nå har problemer med en hofte, så hun går med en krykke, og opp til boligen var det endel trapper man måtte gå. Noe som ikke stoppet henne.

Sandra forteller at da moren hørte jeg skulle komme innom denne morningen, ville hun absolutt være tilstede, fordi hun ville hilse på meg og bli bedre kjent, nå som datteren også kunne oversette for oss. Søtt, ikke sant :)

Leiligheten har absolutt ett utleiepotensial. Hun ønsket også noen tips på hva hun hun kunne gjøre angående møblering, spesielt med tanke på utleie. Dette er en morsom oppgave å få, syns jeg.

Så kom altså kaffen, og den var sort, som sorteste natta....og jeg tenkte med gru, skal jeg greie å drikke denne her da? Luktet jo himmelsk godt, der den hadde putret på komfyren. Tok en teskje med brunt sukker opp, og tok en slurk, og overlevde ! Jeg syns den var sterk, men likevel en rund smak - og selvsagt her får man bare en liten kopp og den skal bare være noe små slurker, for å styrke enn på morrakvisten.

Praten gikk så videre, og som så ofte kom vi innpå min italiensk..hvordan gikk det?

Jeg skjønner at endel her nå, som jeg kjenner til, vil gjerne snakke mer med meg, og jeg tar jo det som en hyggelig gest, og selvsagt også ett mega stort hint - at NÅ må jeg komme meg videre i min lære av dette vanskelige språket.

Sandra foreslo at hun kunne gi meg privat timer, til høsten. Dette har jeg jo gjort før, men med enn annen lærer, og klart det er nok best for meg det, enn å være i ett klasserom med mange andre utlendinger på forskjellige nivåer.

Så jeg takket ja, og sa vi fikk begynne når jeg var tilbake i Italia (ja, reiser hjem til Norge, skal bare få hjem min kjære fra jobbtur idag, også har vi avreise imorgen).

Ett annet forslag hun kom med, vi skulle ta en kaffe sammen en gang i uka (ja, det går mye i kaffe her nede) hvor vi skulle bare prøve å snakke italiensk sammen, korte setninger og ikke minst øve mer på uttalen min. Fikk ros for det lille jeg briljerte med, da jeg prøvde å imponere moren hennes. Som sier så søtt til meg:
- jeg liker deg så godt, fordi du er så søt som alltid hilser og smiler til meg. Fineste kompliment man kan få !

Ja, jeg trenger nok ett spark bak, for å komme igang, igjen....prøver jo hver høst, og lærer jo alltid litt mer.

Jeg skal også tilbake til leiligheten hennes, for å ta bilder, som selvsagt vil komme i ett blogginnlegg i oktober, engang....



... til da, kan jeg fortelle at høsten har gjort sitt inntog her også:



Avreise imorgen til Norge, ciao fra Italia for denne gang !

21. september 2014

Kaffepause.

En varm søndag i Bolsena. Vi gikk tidlig ut, hadde ingen planer for denne dagen. Hadde mer enn nok lørdag, før Villa'n ble overlatt til årets siste gjester.

Meldt varmt idag, så deilig å være tidlig ute, her ved vannkanten, og sitte litt i skyggen mens jeg nyter min cappuccino og noe søtt litt:


Klokken har ikke rukket å bli ti ennå og idag hadde vi en skikkelig morgen dis over innsjøen Lago De Bolsena, og litt sånn lummert-varmt. Mens vi satt der og stønnet litt over varmen, tenkte vi at disen går bort så hvorfor ikke ta en båttur litt senere på dagen?


På veien hjem igjen, var det ett lite marked her på torget:


Morsom gammel dukkevogn, må da være fra 1950 tallet ?


Denne gamle skrivemaskinen minte meg om min barndom, husker mamma hadde en sånn på skrivebordet sitt:


Vel hjemme fant vi at gradestokken hadde passert 30 grader !

Vi sjekket mailer, skiftet tøy, også dro vi ut igjen ned til havna, og på en liten båttur ! Jeg liker søndager, som ikke alltid er planlagte, brått finner man på noe likevel.....bare min kjære og jeg.

Håper din søndag også var fin ! Og kanskje ikke så varm......hehe

17. september 2014

En liten smug kikk ...

... på de første bildene som er klare til nettsiden vår, i litt vilkårlig rekkefølge:














Detalj fra peisen:



Skal si det er ingen lett oppgave å velge mellom 597 bilder !!

Som ble det totale antallet til slutt....dvs mange bilder av hvert rom, i forskjellige vinkler, lys osv.....såvidt jeg husker er ingen bilder tatt med blitz !





Kun det naturlige lyset vi fikk der og da....i praksis vil det si hele dagen ble brukt, for å følge solens vinkel på hele eiendommen.

Må innrømme jeg har nok ett ekstra falkeblikk på bilder, da dette var noe jeg arbeidet med i vel 7 år...plukke ut bilder som skulle bruke i salgsoppgaver som jeg laget. Ikke alltid bra, da man blir veldig kritisk og nøye på hva man vil velge for sitt eget hjem, men jeg kommer i mål.... :)

Skal snart unne meg ett glass med bobler....også studere og velge videre blant bildene:




Hva syns du ....?

16. september 2014

Besøk i Bolsena.

Nærmere bestemt på tak terrassen vår i Bolsena, og det av fineste ..........


......... blogg venninnen min Bente, og hennes familie:


Hennes yngste datter er blant annet utdannet fotograf, så hun har fått oppdraget av meg, til og fotografere Villa Helena på nytt, da vi skal lage ny......


.... nettside !


Dette er spennende, gleder meg til den er klar, bare jeg blir ferdig med å skrive all teksten.......... !

15. september 2014

Postkort..........

............ fra Paven ?

Neida...Vel er vi nærme Roma, men vi besøkte den lille byen...


 Castel Gandolfo, som ligger ved innsjøen Albano. Byen ligger 24 km sørøst for Roma i provinsen Lazio, med utsikt utover innsjøen. Har ca. 8.800 innbyggere og jeg fant denne fine informasjonen som beskriver byen fra wikipedia, ja paven har altså sin sommer residens her, derav alle postkort med paven tenker jeg:

"Occupying a height on the Alban Hills overlooking Lake Albano, Castel Gandolfo considered one of Italy's most scenic towns.
Within the town's boundaries lies the Apostolic Palace of Castel Gandolfo which serves as a summer residence and vacation retreat for the pope, the leader of the Catholic Church. Although the palace is located within the borders of Castel Gandolfo, it has extraterritorial status as one of the properties of the Holy See and is not under Italian jurisdiction".



På veien mot byen, stoppet vi rett utenfor dette bygget, Antico Hotel Lucia Pagnanelli, som vi syntes vi dro kjensel på:


Joda, her hadde vi hatt en overnatting for ca. 15 år siden !

Vi husket at vi hadde vært på disse kanter før, men ikke akkurat hvor hotellet lå igjen, så at vi kjørte nesten rett på - var jo litt rart !

Vi husket de hadde en flott restaurant, med nydelig utsikt utover innsjøen Albano, og at de hadde hatt en flott kjeller hvor de den gang hadde kun Grappa flasker.

Så etter å ha bestilt bord til lunsj....


... måtte vi be om omvisning nedi kjelleren.

Vi nevnte selvsagt at vi hadde vært der før, men mange, mange år siden. De kunne nå fortelle at kjelleren hadde blitt ytterligere gravd ut de siste 15 årene, og de nå hadde en vinkjeller på vel 5.000 flasker vin !

Her på vei ned i kjelleren...


... og her det vi husket, Grappa kjelleren:


Så ble nok en dør låst opp, og vi fikk bli med inn i de indre gemakker, hotellets/restaurantens vinkjeller!

Dette er bare en liten bit, det var mange lange trange ganger fulle av vin flasker, og innerst inne, nok ett jerngitter som var låst, men vi fikk komme inn, og der oppbevares de aller dyreste vinene, blant annet de som lå opp mot kr 10.000 pr flasker !!

Dette var moro å se:


For å opparbeide apetitten, gikk inn i den lille byen, og som seg hør og bør, har enhver italiensk by sitt lille torg, i Castel Gandolfo heter den:

Piazza Della Liberta:




Her står vi, etter å ha beundret den flotte utsikten:


Denne måtte jeg "lese" av på appen min, og da kom det opp reklamen for byens lille mosaikk verksted, artig ide å lage denne nedi fortauet;


Nok en lunsj, og med denne utsikten må man bare glede seg til mat, igjen:


Hjemmelaget pasta, med strimlet zuccini og selvsagt høvlet trøfler oppå, elsker jo trøfler:


Da vi fikk vite restauranten, også hadde hjemmelaget gelato, is, ja da måtte vi jo også ha dessert. Mitt valg denne gangen falt på menta, altså mint.

Til isen fikk vi servert av eier'n selv, hans fars hjemmelagde dessert snaps, som hadde et hint av anis smak.

Hvorpå han forteller at restauranten hadde vært i familiens eie siden 1882, og vi måtte hilse på neste generasjon, altså hans sønn som var ca. 7 år.

Hvorpå jeg sier, det er så fantastisk at man kan en familie bedrift gjennom flere generasjoner. Han svarer, som jeg har hørt før fra andre italienere:

"man må ha lidenskap, ellers ville dette ikke gått i generasjoner". Jeg tror dette betegner mange italienere, og er en unik egenskap.

Tilfelle du lurte, ja, dette smakte himmelsk, morsom tallerken å få isen servert oppi:


Jeg må snart på minisering av mat tror jeg...hehe..... til da, ønsker alle en fin start på nok en ny uke.

10. september 2014

Brått skulle vi ut på tur !!

Det hadde du vel ikke ventet ? Og helt ærlig ikke jeg heller...he he...

Men, slikt går det når min kjæres beste kompis med frue, er i Italia. De holder til ved Bracciano innsjøen, og vi hadde snakket om å treffes til en lunsj. Lunsj ble det ja, så middag for så lunsj igjen neste dag !

De ville ut på tur, og vi ble bedt med. Ikke det jeg trodde skulle skje meg disse dagene, så hva gjør man? Man pakker weekend bagen og drar etter å ha sjekket at hotellet har WF slik at "hjemmekontoret" kan bli med.

Dette ble snakket om mandag kveld og bestemt tirsdag morgen, og vi dro tirsdag morgen! Så jeg syns vi er raske med å "snu oss rundt her".

Vi skulle hit, Hotel Flora, som ligger i byen Frascati, som kompisen så gjerne ville se. Frascati er en by i provinsen Roma, regionen Lazio. Ligger 320 meter over havet.




Jeg sjekker inn, og vi har sommer temperatur med 28 grader:


Denne byen ligger ca 20 km sørøst for Roma, oppi høyden, så man har utsikt mot Roma by, men dessverre var det disig, så bildene ble ikke bra.

Her Villa Aldobrandini:


St. Peter katedralen, påbegynt år 1598 og ferdigstilt år 1610:


Min utsikt fra rom 422, som viser hagen:


Nevnte det ble lunsj....vel her fra tirsdagens pasta rett:


Her nede i Frascati by, er det palmer som gjelder:



Og selvsagt pinje trær, de som gir så flotte store kongler hver høst. Det var litt rufsete her med grafitti på enkelt av byggene, sånn som her på denne gamle vannfontenen, som dessverre ikke virket lenger:


Jeg gikk en liten shopping runde alene, og ja gjett en gang hvorfor denne utstillingsdukken står "naken"?


Vel, jeg hadde kjøpt det hun hadde hatt på seg, en ny badekåpe, og jeg falt for farger og mønsteret:


Disse morsomme filleryene hang på veggen bak kassen:


Husker jeg nevnte det skulle bli middag? Vel her på vei ut til akkurat det i nydelig temperatur:


Blir mye mat på en slik tur.......

Vel tilbake for kvelden til dette gamle herskapsbygget, som idag er omgjort til Hotel Flora:


Kommer ett postkort til ..........................