16. mai 2014

Neste postkort - til deg !

Igjen, mange timers kjøring, med blant annet slike kryss:


Før vi ankommer kulturbyen, Weimar !

Weimar er en by i den tyske delstaten Thüringen med 64 000 innbyggere. Her bodde blant andre Goethe, hvis vennskap med Friedrich von Schiller i perioden 1794 til Schillers død 1805 anses å ha hatt overordentlig stor betydning for den tyske litteratur og kultur. 

Goethes hus i Weimar er idag et museum. I 1999 var Weimar kulturhovedstad i Europa, samtidig som Goethes 250-årsdag ble feiret med en rekke arrangementer i Tyskland og andre steder. 
(info: wikiepdia)



Weimar har jeg ikke vært i før, har du ?

Ikke husket jeg at Goethe hadde bodd her.....dette er en utrolig populær by å besøke, fant vi ut, da hotellrom skulle bestilles. Måtte google Goethe, og fant dette:



Johann Wolfgang von Goethe (født 28. august 1749, død 22. mars 1832) var en tysk dikter, forfatter, humanist og naturvitenskapsmann. Som forfatter var Goethe en av de mest ruvende skikkelser i tysk litteratur og europeisk romantikk i det attende og nittende århundre. Goethes Faust regnes som et av de fremste litterære verkene i tysk litteratur.



Goethe ble født i Frankfurt am Main. Den unge Goethe studerte ved universitetene i Leipzig og Strasbourg. På invitasjon fra Karl August, hertug av Sachsen-Weimar, flyttet han i 1775 til Weimar, hvor han innehadde flere politiske embeter og ble hertugens fremste rådgiver.

Min kjære ville gjerne til dette hotellet her, Hotel Elephant, fordi han hadde vært her for ca. 25 år siden, med andre ord, den gang dette var øst-Tyskland.

Eneste ledig rom, denne lørdagen var en suite !! Ja, takk sa jeg :)


Som lå fint til i 3 etasje, med vakker utsikt mot torget:


Vi hadde begge en liten morsom episode angående denne suitens beliggenhet.

Rom nr. 328 hadde vi da fått, og i hver etasje var det helt lik, altså i hver etasje lå det 2 suiter ved siden av hverandre til venstre - når du gikk ut av heisen.

Jeg hadde vært ute å kjøpt kort, som skulle sendes Mamma, og tenkte:
Jeg går trappen opp = trening !

Telte meg så oppover, 3 etasjer. Gikk mot døren satte nøkkelen inn, gikk litt tregt...stoppet opp, tenkte jeg bare kikker på rom nummeret (aner ikke hva som fikk meg til å gjøre det) - ooopps, der sto det 228 !

Hadde i farten glemt at 1 etasje (lobbyen), er jo 0 etasje, og når jeg var da i 2 etasje, var det ennå 1 etasje, og da blir alt litt feil, ja !!

Diskre trakk jeg nøkkelen ut, pilte mot trappen, og løp opp den siste etasjen før jeg entret rom 328 !

Men, det ble bedre enn dette, fordi min kjære gjorde noe av det samme !!!

Men, han tok selvsagt ikke heisen (slappfisk, så ingen unnskyldning der) og ett annet par sto der i heisen, spurte han om noe, heisen stoppet, han tenkte han var i 3 etasje, marsjerte bort til rommet, visste jo at eg skulle være der inne, rev opp døren og tramper inn !!

Skremte vel nesten vettet av en eldre herremann, som satt på sengen sin og leste avisen, titter sjokkert opp og spør på tysk:

Hva gjør du i mitt rom ?

Hva min kjære svarte, er jeg faktisk litt usikker på...men, regner med en unnskyldning før han stormet ut døren noe betuttet....

Vi så gudskjelov ikke noe mer til denne vettskremte, stakkars, gamle tyske mannen !!

På kvelden skulle vi spise med forretningsforbindelser av min kjære. Ikke langt å gå, det var restaurant i hotellets kjeller:


Veldig fint her og nydelig mat !! Enkelte steder fant du sitater av Goethe:


Veldig hyggelig par vi var ute med, viste seg at mannen der snakket fint engelsk. Skal innrømme, at tysk snakker jeg ikke. Dog jeg kan forstå litt, når de snakker sakte, ligner jo litt på norsk.

Han fortalte om endel jobb han har med russere. Hvorpå jeg litt naivt spør:
"Jøss, snakker du russisk" ?

"Ja, du vet Helen, da vi gikk på barneskolen, og husk da var dette øst-tyskland, lærte alle russisk i 5 klasse, sånn som dere idag lærer engelsk"

"Eeehh, nei det visste jeg ikke"....sier jeg litt flau.

"Nei, vi snakker vel kanskje ikke så høyt om det nå lenger, du vet det var før.... i østtiden".

Jeg ble sittende å tenkte litt over det, og hadde brått lyst til å spørre om dette her, hvordan livet deres hadde endret seg osv osv....men, turte ikke. Fikk litt følelsen av at de ikke ville utdype det nærmere, men det fikk meg uansett til å tenke, hvor forskjellige oppvekst vi alle har.

Dessverre, fikk vi ikke sett noe av sightene her ! Vi hadde rett og slett ikke tid, men blir nok en tur til her...en eller annen gang, og da har min kjære lovt meg at vi skal på sightseeing i Weimar.

Lørdag morgen, og tro det eller ei, nok en champagen frokost ! I can get use to this, johoooooo !

Klart ikke det sunneste hver dag, men dette var siste hotell overnatting, så en deilig luksus start......



 ...... før vi skulle begi oss ut på veien igjen.....denne gangen det lengste strekket på 9 timers kjøring. Skulle til Hirtshals, hvor siste ferge avgang var bestilt plass på, til Larvik. Vi kjørte inn på gårdsplassen hjemme på Tjøme, halv fire på morrakvisten mandag....Zzzzzz zzzzz....trøtt.......


Håper du likte å være med på turen ?

Nå skal jeg pusse ferdig bunads beltet mitt, så er jeg snart klar for morgendagens feiring av 17 mai.

Ønsker alle en flott nasjonaldag - blir det bunad på deg?


PS, vil du se, hva jeg gjorde for noe hyggelig igår? Kikk her !

4 kommentarer:

Bente sa...

Klart jeg liker å være med på turen Helen og nei i Weimar har vi ikke vært. Jeg tenkte litt på denne byen sist vi kjørte igjennom Tyskland da? Skulle ønske vi hadde brukt mer tid og sett oss mere om i Tyskland, det er bare det at Italia ventet på oss. Kanskje neste gang.
Nå er bunaden klare og sølvet blinker. Været skal bli bra her i Østfold i morgen også.
Ønsker dere en fin nasjonaldag.

Sylvia sa...

Hei Helen, og takk for en fin dag i går, sammen med deg og Elisabeth. Den hagen hennes, altså. Fantastisk!
Nei, i Weimar har jeg ikke vært....tror jeg. Vi kjørt gjennom Tyskland hver gang vi skylle til og fra til Spania da jeg var yngre.
Da jeg var i Berlin for to år siden, spurte vi noen Tyskere om øst og vest, og de likte faktisk ikke å snakke om det. Det var et sårt punkt, virket det som. En svarte med at det var da, nå er nå, og vi ser fremover.
Tenk, bobler til frokost! Du er jammen heldig, Helen.
Og morsom historie med hotellrommet, der dere gikk feil. Jeg har faktisk klart å låse opp feil bil en gang, he he
Jeg har ingen bunad, vet du, men kanskje jeg pynter meg litt. Med en ny kjole jeg har........Akurat nå slapper jeg av etter en kjempehektisk dag på jobben.
Ha en fin dag i morgen, klem.

Fru Tunheim sa...

Hei Helen o tusen takk for turen. Så trivelig den restauranten så ut og jeg skjønner godt at du stusset på at de snakket russisk. Champagne og musserende kunne jeg ha drukket hver dag, men det går jo ikke...dessverre!

Jeg skal ha bunad i morgen og må prøve den nå i kveld. Er usikker på om den passer siden det er fire år siden jeg brukte den sist. Den er nok heller for stor enn for liten. Jeg har sølvbelte og er spent på om det er for stort. Tror jeg har gått ned en kilo eller to siden jeg brukte det sist.

Lykke til med morgendagen.

Elisabeth sa...

Hei igjen, kjære Helen.
Som du vet elsker jeg roadtrips i Europa (og ellers også), så takk for at du tar meg med på turen din. Du skriver så underholdende og morsomt.
I Weimar har jeg aldri vært. Men jeg får veldig lyst til å ta en tur.

Tusen takk for sist. Og takk igjen for alt bryet du har hatt med "dama mi". Du er så snill. Setter stor pris på kontakten med dere herlige bloggvenninner. Tida gikk bare altfor fort. Neste gang skal jeg ikke planlegge padlekurs rett etterpå ;) Var kjempegøy for øvrig.
Ha en flottane 17. mai i Oslo.
Elisabethklem