29. november 2013

Quiz !

Da pakkes kofferten igjen !

Denne gangen kun en liten håndkoffert. Fordi jeg skal ikke hjem til Norge, men kun på en liten 3 dagers helg tur.

Min kjære er bortreist denne uken, og skal lande på returen sin i Italias mote- og finanssentrum, og inviterte meg opp dit til en romantisk helg ! Høres ikke det hyggelig ut kanskje? Italias største gotiske byggverk, og den tredje største kirken i Europa, befinner seg også her !


Klart jeg takket ja. Skal ta toget opp dit, det vil ta meg ca 5,5 timer. Rom er bestilt for 3 netter, på ett lekkert Boutique hotell, noe jeg er veldig spent på å se ! Jeg har avtalt at min kjære nabo Noel, skal kjøre med til togstasjonen i Orvieto fredag morgen. Gjett om jeg gleder meg.

Som han så elegant svarte meg:
"I would be delighted to drive you to the train station, Helen" ! Var ikke det flott sagt? Blir liksom ikke samme svungen på det, når vi sier det på norsk: klart jeg kan kjøre deg til stasjonen. Jeg har snill nabo, jeg. Tusen takk Noel.

Så da begynner jeg med pakkingen. Antrekkene planlegges for hver dag, slik at alt som pakkes med skal brukes. Jeg legger klærne utover sengen. Da er det så lett og se hva som passer med hva. Jeg har tenkt ut mine to middags antrekk, vil jo pynte meg litt. Så en kveld blir i sort med paljett topp, og den andre kvelden i offwhite med rysjebluse.

For sikkerhets skyld ble antrekkene prøvd på, etter all maten dere har sett jeg har spist i det siste, var det greit og vite om penklærne ennå passet ?

Noe jeg kan bekrefte de gjorde, hipp hurra:



På denne turen skal Gucci (sko og veske),  Prada (veske), Missoni (skjerf), Salvatore Ferragamo (sko) få bli med, alle italienske merker. De passer perfekt til bruk denne helgen. Skal faktisk reise i støvletter, tok de frem her om dagen og børstet støvet av dem.

Ser det går i disse fargene: sort, grå, offwhite, lilla skjerf, og blått på denne turen. Topper og bukser kan matches om hverandre.

Alt fikk plass i kofferten, sammen med toalettbag, undertøy m.m, og 2 flasker med bobler, som jeg vil overraske min kjære med.

Da er quizen, hvilken by skal jeg til denne helgen ?

En av dere som kommenterer riktig svar (har du ikke har blogg,skriv email adresse), blir plukket ut tirsdag 3 desember !

Hva får du ? Jo, en liten julegave er tanken min, og hva den er....tjaaa...vi får se hva jeg finner på - til da ønsker jeg alle en finfin helg, har du forresten planer?

Ps, sa jeg at jeg gleder meg ? Gleder masse, sånn at jeg har sommerfugler i magen,og det er ikke så ofte man får som stor :)

Ps, kofferten gikk akkurat igjen:


27. november 2013

Ut på by'n en lørdagskveld...

Var ikke den opprinnelige planen, vi skulle kun møte vår kjære nabo Noel, for en aperitivo, før vi hadde tenkt oss alle ut for en pizza.

Møteplassen er selvsagt vår lokale lille Enoteca, og jeg fikk plutselig for meg at jeg skulle ringe på hos min eldre venn Luciano, som dere har møtt før her på bloggen. Så da gjorde jeg nettopp det !

Ikke langt å gå, han bor bare rundt hørnet av Enoteca'n, joda, han ville mer enn gjerne komme for ett glass, men kunne ikke bli lenge, han skulle videre på noe annet.

Etter endt aperitivo, spør Luciano om vi har fast avtale for kvelden? Hvis ikke, kunne vi bli med han på en liten promotion for kastanjesuppe, og coniglio (ja, nå kan du få gjette hva det er) og vin, kuvert pris 18 euro, ca 140 kr.

Klart vi var ikke vanskelige å overtale !

Videre vi gikk, til en annen mere moderne utformet enoteca, familiedrevet, her i Bolsena (til dere som er kjent her, den ligger på vei ned til havna). Som dere vet, er årets olivenolje ferdig presset, så vi begynner med bruschetta.

Ja, jeg vet dette blir nok ett innlegg om mat ! Hva kan jeg si, håper bare dere blir fristet...hehe...

Så fulgte det på med kastanjesuppen, med litt brød oppi og jeg er sikker på at jeg smakte noen hvite bønner oppi der også !? Kastanjer har jeg aldri smakt før, og det var godt, sånn litt nøtteaktig konsistens på.

Det var egentlig kun rødvin som ble severt til, men jeg tåler ikke rødvin så godt, og spurte om det var mulig og få hvitvin ?  
Certo, no problem !

De hadde dekket på 2 langbord, så vi tok hjørnet, og kanskje like greit, fordi vi hadde det så moro, og lo så mye, mange festlige historier ble fortalt, og dertil mer og mer latter ! Virkelig en herlig stemning.

Jeg elsker og le, det er så herlig befriende . Det sies en god latter forlenger livet, ja da kommer jeg til å leve lenge :) og disse gutta også.

Her sees Luciano mens han henter mat til oss, gentleman som han er.

Gjettet du så  hva coniglio er? Vel da kan jeg avsløre det....ja, Mamma da har jeg altså spist kanin ! Noe jeg ikke har gjort før i hele mitt liv. Once must be the first time, sory rabbit.

Hadde jeg ikke vist bedre, ville jeg trodde jeg spiste kylling ! Nydelig krydret var den også:

Avslutningsvis fikk vi ristet kastanjer, noe som også var nytt for meg, igjen nøtteaktige smak, men man må passe på at den er myk og fin inni, enkelte kan være noe tørre greier inni - og de skal man ikke spise.


Slutten av kvelden, måtte jeg bruke min favoritt setning for tiden:

"Living in Italy means, you have to start your day knowing it may not always go as planned".

Noe denne kvelden var ett utmerket eksempel på ! Eller som Noel så fint formulerte det: gjøre noe så  på sparket blir alltid vellykket !

24. november 2013

Vi besøker.....

Casa Reminiscenza Farmhouse Bed and Breakfast - Holiday Apartments, som ligger utenfor Bolsena by, omringet av oliventrær og utsikt mot den vakre Lago De Bolsena, innsjøen.

Jeg sitter og tenker på, hvilket norske ord bruker vi egentlig får "Bed and Breakfast"? For her kan du leie deg inn på langtids leie i egen leilighet, eller i ett av de mange rommene.

Deres skinn innbundet gjestebok:


Vi skulle endelig besøk disse fine norske, gutta her, Remi og Remi  som er de stolte eierne ! De har oppfylt sin drøm her i Italia, og driver denne flotte eiendommen hvor du kan bo.


På torget i Bolsena har vi av og til møtt på de, samt utrolig nok i den største matbutikken i Viterbo (L'eclerc) Sist vi støtte på hverandre, måtte jeg spørre om å få besøke deres farmhouse. (Nysgjerrig som jeg er)

Så her på fredagen stakk vi innom. Ble møtt av høns, som holder til ved parkeringsplassen, og en flott hage med masse, masse oliventrær, noe jeg skal komme tilbake til, for ja, de har selvsagt sin egen oliven olje ! Her lages maten etter "slowfood" ånden, for det sa jeg kanskje ikke - han ene er jo kokk ! Han legger av og til ut morsomme matvideo snutter på instagram, og bilder under navnet: casaremi.

Her fra felles spiserommet, som brukes vinterstid for gjester, sommeren sitter man ute på en stor terrasse med "a view".

Man finner her det hyggeligste kjøkken du kan tenke deg, helt i tråd med "italian countrystyle" - for alt av interiør har de selv plukket ut og satt sammen. Han smilende karen til høyre i bildet, har æren for interiøret her, og Remi har uten tvil sansen:


Se bare detaljene:


Casa'n er på vel 1.000 kvm, må jo være det skal den romme alle rom de har til leie, og egne leiligheter som kan leies, og alle har egne verandaer, samt deres egen privat del. Her gjennomføres også brylluper.

Etter en omvisning, satte vi oss til bords her, skikkelig langbord i tre. Fikk servert (hjemmelagde) gulerot muffins, med den fineste pynt på og te. Ja, kan dere tenke dere jeg var lykkelig, en gottemums som meg, sier ikke nei takk til muffins ! Oh, nei du, her ble det spist 2 stykker, fordi det smakte sååå godt.

Det er jo så morsomt og høre  litt om "deres italia-historie".



Jeg er som mange andre, veldig interessert i interiør, syns alltid det er spennende, moro og se hvordan andre løser rommenes inndeling, farger valg, og stil.

Med engang jeg kom inn hit, føltejeg meg så "hjemme" - dette oppholdsrommet oste av varm og avslappet stemning. (dessverre ble bildet vel mørkt ser jeg). 

Syns denne plasseringen av sofa, var så artig og kreativ, har ikke sett maken ! Den står ganske så midt i rommet:


Avlastningsbord plassert mot sofaens rygg, og de er jo nordmenn, så her finnes lysestaker og stearinlys (noe du ikke finner mye av i italienske hjem):



Så tilbake til oliven oljen deres - hva hvis jeg sier til deg, at DU kan kjøpe den og få den sendt til Norge?

Ja, det er helt sant, tenk så fin julegave under tema spiselige gaver ! Eller kanskje du skal unne deg en flaske  selv? Årets kaldpresset jomfruolje.

Selvsagt er det tatt hensyn til at man kommer under 200 kroners grensen for tollfri import.

Se bare her, hvordan dette kan gjøres. Vil du vite mer? Kikk innom deres hjemmeside: www.casaremi.com

Tusen, tusen takk til Remi og Remi, dette var så moro å se - dere har gjort en fabelaktig jobb ! Spørs om ikke jeg må innom igjen, tror jeg kan trenge ennå mere oliven olje til julegaver.......

22. november 2013

Lunsj i ROMA !

Høres ikke det litt fjongt ute ?

Mye artigere enn å si, lunsj i Oslo ! Nå håper jeg ikke noen blir fornærmet her.....?

Men, Roma har dette historiske suset over seg, man ser for seg de flotte byggene der, spansketrappen, design butikkene og mye, mye mer !

Men, helt ærlig, vi kjører dog ikke bare inn til Roma, for å spis lunsj. Denne dagen hadde vi en avtale med vår advokat og notarius.

Dessverre, som enhver storby, kan man bli fanget i trafikk kork, noe vi ble på vei inn mot sentrum. Det skal ta ca. 1,5 times kjøring, og vi legger alltid på en halv time ekstra:


Og likvel rakk vi ikke avtalen vår kl. 11.30, der vi ankom frem kl. 12.15 !! Slik at notariusen hadde måtte gå til nytt møte, kunne vi komme tilbake 14.30?

Joda, greit nok det, vi hadde jo ikke akkurat noe valg, enn og la bilen sto parkert, for i Roma er det ikke lett og finne p-plass. Så vi tok en taxi inn.

Regner med du kjenner igjen Pantheon, bygget mellom husveggene:


Ikke langt unna ligger restauranten Capranica, hvor vi tidligere har spist:


Sjarmerende sted, med masse detaljer rundt omkring:

 Jeg nøt ett glass med prosecco, og laks med stekte poteter, min kjære valgt curry kylling med ris, jeg vet, ikke akkurat italiensk...men, så er han veldig glad i sterk mat:

 Straks vi var ferdig med maten, var det nesten og løpe tilbake hit:


Jeg skulle ihvertfall rekke innom dette fantastiske bygget:


Vi rakk fint tilbake til vårt møte, og på vei ut av Roma igjen, måtte jeg nesten le...tenk og bare være innom flotte Roma by i knappe 3,5 time !?

Men, trøsten er vi skal tilbake ... en annen dag, et annet år, og da skal vi overnatte !

Ny fredag, og da vil jeg få lov og ønske dere alle sammen her "inne" en riktig god helg, og tusen takk for alle søte kommentarer dere legger igjen her :)

Info hentet fra wikipedia:
Pantheon, Alle guders tempel, er en av de best bevarte bygninger og mest betydningsfulle monumenter fra den romerske keisertidsarkitektur. Den ble trolig bygget i 120-årene av keiser Hadrian. Senere ble Pantheon utbedret av Septromerskeimius Severus ca. 200.

20. november 2013

Hverdagsluksus !

Idag inviterte min kjære meg til pranzo (lunsj) til La Rocca Orvieto agriturismo e ristorante, som er ett helt nytt sted for oss - og vi var veldig spente:

Ned denne lille alleen omkranset av rosmarin busker på hver side - kom vi til denne intime restauranten, min venninne Cristina hadde anbefalt oss.

 

Sommerstid kan man sitte ute, men idag med sine 12 grader, var det ikke noen som satt her, og det var litt sånn varsku om regn i luften:



Stedet her ligger på en åskam, og har vakker utsikt utover dalen ned mot Orvieto:

Lite folk her, men som servitøren kunne fortelle oss, alle rom som agriturismoen leier ut, var stengt for sesongen, og gjennomgikk vedlikeholds arbeid i høst/vinter.

Stedet hadde åpnet opp i 2005, samme året vi kjøpte vår første eiendom her i Italia, morsomt sammentreff.

Som dere kanskje vet, en agriturismo driver gjerne jordbruk i tilleg til og leie ut rom, dette stedet vil jeg vil si gikk under det mere eksklusive slaget av agriturismo jeg har sett.

De driver også med oliven og druer, med andre ord, fikk vi servert ett lite glass med deres egen hvitvin albaco - på druene grechetto (som mange orvieto viner har i seg har jeg etterhvert skjønt) samt chardonnay. I tillegg hadde de 5 andre vintyper.

Etter det lille glasset med hvitvin, fikk vi servert hver vår lille toast, slik at vi kunne smake på årest olio extravergine di oliva.

Innhøsting og pressingen skjer stort sett overalt her i medio november mnd. Helt fersk oliven olje grenser nesten til litt grønn farge, og har en litt sterkere smak - før den liksom "roer seg" og jeg elsker den smaken  !

Se bare den snertne lille flasken vi fikk oliven oljen servert i:




Etter og ha gjort vår bestilling, kommer en skje med appertizer:


Jeg bestilte meg tunfisk filet med porcini (sopp) sjy på, og min kjære valgte en risotto med reker, se bare den fine fargen:




Mens, vi vurderte om vi skulle ta en dessert, kom en liten skål til hver av oss, med en liten vanilje is kule oppi. Så helte servitøren over noen dråper av oliven oljen, du ser de gule dråpene flyte på den smeltede isen, ikke sant?

Og det høres sikkert rart ut, men ojojooo dette smakte såååå godt:


Såpass at min kjære bestilte seg mere is kuler, mens jeg gikk for en ostekake:


Det hele ble avsluttet med en kopp kaffe til min kjære og sammen med den, kom selvfølgelig 4 små luksus varianter av sjokolade biter.

Selv om jeg ikke hadde bestilt kaffe, var det jammen meg sjokolade biter tiltenkt meg og... servitøren så vel at det lyste laaaang vei - "hun er en gottemoms"

Dette var en gastronomisk lunsj opplevelse for meg, sammen med topp service, og vakre omgivelser.

Imorgen skal jeg også ut å spise lunsj, dog i en annen by, så med andre ord, blir ikke noe middag på meg idag !!

Kamera blir med imorgen, og jeg lover bloggen skal ikke bare omhandle all maten jeg spiser for tiden .....hehe... antagelig har jeg noe fine motiver jeg kan fotografere på min vei.

Info:
La Rocca Orvieto agriturismo e ristorante nettside her
http://www.laroccaorvieto.com/en/
Tel: 0039 0763 344210



16. november 2013

Bedt bort til lunsj !

Det har vi vært to ganger denne uken, heldige oss.

Først til ett norsk vennepar her nede, som vi har kjent nå i flere år. De bor like utenfor byen San Lorenzo, ca 20 minutters kjøring fra oss.

Så var vi invitert bort til Santa Marinello, fredagen, sammen med vår italienske advokat, som vi begge har brukt !

Santa Marinella ligger ved kysten, ikke veldig langt unna flyplassen Fiumicino, det tar oss ca. 1 t 40 minutter å kjøre ned dit. Byen på meg, virker ganske moderne i sin utførelse, og har endel flotte Villaer ned ved vannen. Mange av disse ble bygget rundt 1920 tallet fikk jeg vite.

Fargene her minner meg rett og slett om småbyer i Frankrike ! Særlig Villefranche, hvor jeg har vært ett par ganger. Er liksom ikke typisk italiensk, men det er nok typisk italiensk kystby:


 Litt tidlig ute, gjorde at vi tok turen nedom havnen - Porto Santa Marinella og kikket litt omkring. Akkurat her var det ett katte paradis ! Sikkert fordi fiskerne hadde alt utstyret sitt samlet her, sammen med denne gamle vekten::

Idag, lørdag, er det jeg som kokkelerer.

Vi skal ha vår kjære nabo, Noel til middag, og jeg liker og lage retten klar tidlig, slik at den kun skal varmes opp.

Har valgt og lage denne italienske retten, som heter noe så fint som........................

 ...... Coniglio alla cacciatora, som betyr jegerens kaningryte, men den kan også lages med kylling, noe jeg alltid gjør. Må innrømme, at søte kaniner spiser jeg ikke:


Oppskriften har jeg hentet fra denne fine koke boken, en julegave i sin tid:


Bordet er nå ferdig dekket, og for moro skyld, tok jeg frem en bitteliten nisse, som stikker ut fra stemorsblomsten, blomstem ble kjøpt inn her om dagen.


Ja, for her er det tid for stemorsblomster akkurat nå ! Alltid litt uvant det....jeg forbinder det med vår !

Håper du har hyggelig planer for helgen? God helg ønskes alle sammen !

PS, må vel skryte av krydderet, som du ser i glasset mitt på bildet, det er alt sammen fra kjøkkenhagen min på Villa Helena ! For i denne retten skal det blant annet være fersk rosmarin, hakket, og faktisk en liten kvist også som kokes oppi en kasserolle sammen med en hel flaske rødvin !


13. november 2013

Væromslag....

... kom denne helgen i Bolsena !

Etter den fine lørdagsfrokosten, kom uværet på søndagen. Regn av og på, og voldsom vind. Men, frisk luft må enn jo ha, så ut jeg gikk mellom regnbygende.

Gikk en tur ned til havna, hvor det norske flagget vaiet så fint ! Kan du se det?

Det kom opp i våres, til vår store begeistring.

Må vel innrømme, at min kjære har vært innom kommunen her og forespurt om ikke de ville henge opp det norske flagget? Samt spurt de som jobbet på havna her...og etter 2 år, var det oppe ! Hurra


Det vi da ikke hadde tenkt over, var jo hvilket flagg ble så tatt ned?  Var lite sannsynlig at ennå en flaggstang ville komme opp.

Så da det norske flagget kom opp, så vi at det var da det svenske som hadde blitt fjernet....og det skal sies, det var ikke vårt forslag altså !

På min vei, skulle jeg sjekke om alt sto bra til med snekka, og den lå sin fint her i le:


Noe derimot disse stolene ikke gjorde... ! Ser ut som det har vært vill fest her, men neida...dette er "vente forte" den kraftige vinden sitt verk:


Her er det tydelig tegn på høstens inntog, og ikke akkurat mange ute på tur:


På min vei hjem igjen mot Castello'n, passerer jeg dette herskapshuset, som er mitt drømme prosjekt !

Tenk og pusse opp ett slikt sted ..men, det er ikke til salgs, og vi skal heller ikke kjøpe flere eiendommer i Italia, basta ! Men, det er en fin dagdrøm:


Jeg nådde hjem, før neste regnskur, og koste meg så videre med en stor kopp te og mitt nyeste strikke prosjekt, som skal bli en poncho/sjal.

Trøster meg med fine kommentaren fra deg Sylvia, at man kan aldri få nok sjal/skjerf, må bare ha mere plass til og oppbevare alt man lager.


Jeg liker så godt denne dueblå fargen, og syns det er så moro og strikke fletter. 

Jeg kjøpte garn og oppskrift sist jeg var hjemme på Tjøme, og Vivian (eier) har laget oppskriften, hun sa optimistisk til meg, denne går så fort og strikke, par kvelder er det gjort. 

Så jeg har funnet ut at jeg må strikke veldig sakte, da jeg har stort sett strikket på denne hver kveld i snart to uker, og ennå vokser det ikke....? Ferdig strikket skal den måle 152 cm !! Så sys den sammen.

Info:
Pinner 3,5 - Alpakka fra Sande. Farge: 5834.

9. november 2013

Frokost i Italia !

Nærmere bestemt i Bolsena, hos min favoritt Pasticcheria, klokken ti skulle jeg møte min søte venninne Cristina.

Har blitt litt tradisjon å gå her, fordi her får du de beste kakene, og selvsagt stemningen her !! Når Cesare (som sees bak disken her) synger for oss, og når det er sagt, han synger ikke bare for oss altså, men synger støtt og stadig - bare fordi han er så glad i å synge.


Valgets kvaler....trøsten er at de fleste kakene her er sånn småkaker, altså de er veldig små....ehhh...slik at man kan velge fler. Godt jeg ikke spiser slik frokost hver dag:


Mitt valg var dog kun en, den til venstre på fatet her, pyntet med en liten ananas bit på, de helt til høyre - bittesmå med ett bringebær på toppen, var en gest fra Cesare som mente at disse måtte vi bare smake på.  Det var viktig og ta de i en jafs, så alle smakene var der på engang:


Såklart skulle det hele nytes, med hver vår kopp cappuccino:


Og her er vi, sittende inne idag, fordi været er så rart, regn og varm sol, og opphold og vind.....:


Så begynte det virkelig og ta av...ikke med været, men med stemningen her inne, og den kan ikke beskrives med bilder, så jeg prøver og gjenfortelle:

I selve bakeriet, som sees fra ett lite glassvindu her innefra, var det to damer på besøk. De var fra en lokal avis, fotograf og journalist, som skulle skrive om dette fine lille stedet her.


Når de så var ferdig, kom de ut for og ta en kaffe og selvsagt forteller Cristina dem at her kommer utlendinger på besøk, altså meg !

Gudskjelov, snakket de engelsk, så jeg kunne svare på deres spørsmål.

Så entret det en meget elegant eldre dame inn her, jeg har sett henne mange ganger før, og selvsagt kjente Cristina henne. Damen er fransk, men har bosatt seg her. Vi hilser på hverandre (på italiensk) hvorpå Cristina spør henne:

"Hvor tror du min venninnen kommer fra?"

"Tjaaa, jeg vil gjette fra syd Italia !"

Dette syns jo Cristina er så morsomt, og Cesare lytter også inn på dette, og smiler og humrer i bakgrunnen, mens de nesten i kor sier:  "Ville du trodd hun er norsk !"

"Nooo, norvegese? No possible...." hun mente jeg gestikulerte akkurat som italienerne når jeg snakket, og nordmenn var jo ikke kjent for det akkurat.

Imens har det kommet inn en annen kar, som kikker støtt og stadig på oss, før han kommer bort og sier til meg: "Jeg vet hvem du er, du bor i Castello'n".

Jeg kjente han ikke igjen med engang, og ser litt spørrende på han og spør, "fra hvor har jeg deg hen?"
"For 3 år siden la jeg og mine menn brostein på plassen i Castello'n - foran Enoteca'n, og da hilste vi alltid på hverandre, da du passerte."
(notat til meg selv: - kanskje slutte og hilse på alle du treffer i Castello'n, ikke lett og kjenne de igjen, tre år etter?)

Ahh, sier jeg og husket det, og sier til han: - at du kjenner sikkert min mann, som kjøpte stein av deg til vår lille inngang foran huset vårt i Castello'n. Hvorpå journalisten bryter ut i latter, og jeg skjønner ikke hva som er morsomt, før hun sier høyt:

"Du er uten tvil norsk, for en italiensk dame hadde ikke røpet i løpet av setning nr 2 i en samtale med en mann, at hun var gift, mens du fletter det så elegant inn, om din mann !" 

Så joda, jeg var til stor underholdning idag, og når det skal sies, jeg liker og få folk til og le, bevist eller ubevist, så er det like moro hver gang - og kanskje særlig når det er ubevist gjort.

Ihvertfall, da vi reiste oss opp for å gå, spør denne fine karen meg hva jeg heter, og jeg håndhilser på han mens jeg sier navnet mitt (jeg har jo dannelse, så klart), og han tar hånden min galant opp og bukker lett, og jammen meg får jeg mitt første kyss på hånden, noensinne !!

Der og da, var det ett lite flashglimt inni hodet mitt, fra sånne gamle filmer, skjønner du hva jeg mener? Sånn Downton Abbey-aktig, hvor mennene hilser på damene med ett lett  kyss på hånden. 

Stopper jo ikke helt her - for idet vi går ut døren, møter jeg på en gråhåret mann, som smiler fra øret til øret og sier så gjenkjennelig til meg: "Buongiorno Signora ! Comme stai ?"

Ja, der var jammen meg den hyggelige mannen, som inviterte meg og mine tre blonde venninner til vinsmaking, i en kjeller i Castello'n, for noen uker siden.

Cristina bare står og måper, og sier: 
"- først får du kyss på hånden av Angelo, så kjenner du denne historie professoren her ! Ja, du overrasker meg stadig Helen"

- og jammen meg ble jeg ganske overrasket selv, ikke ante jeg at han var en professor, og har skrevet flere bøker, kunne Cristina fortelle meg. Jeg takket han igjen, for en så morsom, gjestfri vinsmaking mine venninner og jeg hadde fått. Innlegget kan du se igjen her.

Så fikk vi endelig kommet oss avgårde, etter nesten to timers frokost, og vi gikk derfra lattermilde og fulle av energi, og jeg må bare gjenta: det er moro å bo i Italia !

Ønsker dere alle en fin helg, og sender deg ett smil, for jammen meg "åpner" det mange dører - metaforisk sagt.