31. mai 2013

Sånn kan det gå....

Dette er min kjæres bil, over mange år.

Slik vi lever idag, blir bilen sjeldent brukt, dessverre. Den har blant annet stått hele vinteren, hos en bilforhandler inni Oslo, men der ble den ikke solgt.

Nå har jeg hjulpet til med å lage annonse, som er lagt ut på... ja du gjettet det, finn.no.Samtidig dro min kjære søndag på jobb i Dhaka.

Så klart ringer den en kar søndagen, som påstår han vil kjøpe denne bilen og hente den mandag !

Tjaaa, litt vrient sier min kjære, da jeg border flyet om 15 minutter. Iflg min kjære kunne denne potensielle kjøperen ikke vente til min kjære kom hjem om en ukes tid. Så dette ble min oppgave.

Jeg skulle da bare vise han bilen, og fylle ut nødvendige papirer, enkel sak, sier min kjære....tja....vi fikk jo se på det?



Etter endel telefonsamtaler samt mailer, ble avtalen å møtes ved Nøtterøy Kirke kl. 11.30, da kjøper kom 2,5 times tur unna. Han skulle printe ut kjøpsavtalen mellom selger/kjøper, da jeg ikke har printer til min laptop.


Så begynte moro'a, han ringer meg på morningen, for å si han er på vei, men har glemt kjøpsavtalen hjemme, men det kunne vel jeg fikse?

Tjaa.....uten printer ?

Ja, da man må tenke løsninger, og første tanken min var, jeg kjenner jo frisøren på Tjøme, hun er faktisk også en nabo oppi veien hvor jeg bor. Dro dit, men nei, de hadde bare PC som printet ut kassalapper, men mannen hadde hjemmekontor denne dagen ,hun  ringte han og jeg dro ditt. Takk og lov for snille naboer.

Da var kjøpskontrakten i boks. Måtte bare fylle den ut.....så godt jeg kunne.

Kikker så på eieskiftemeldingen, hmmmm.....den må jo signeres av selger, og det var den ikke. Ja, da må man jo forfalske sin kjæres underskrift, og uten at noen ser det. Puuh, godt jeg hadde sett det FØR møte med kjøperen. Jepp, da var den signert.

Neste på listen, var å finne stedet hvor bilen sto parkert. Den var nemelig ikke i garasjen vår. Neida, den sto på Nøtterøy - et verksted hvor den var blitt rengjort og polert opp.

Jeg avgårde dro, og hadde fått forklaringer av min kjære, at dette var så lett å finne !

Fant jeg det ?  Neiiiiii..................
Mellomtiden  ringte kjøper'n for å si han var fremme, bare 20 minutter for tidlig ute.

"Jeg er på vei, og fremme 11.30 som avtalt" sier jeg,

Kjenner jeg nå begynner å stresse litt hvor finner jeg så dette forbanna verkstedet?....før hjernen min plutselig sier, du må jo legge adressen på GPS, og etter forsøk nr. 2 guider meg inn til riktig sted.

Puuuh, da var bilen funnet, og jeg kunne dra å møte kjøper. Juhuuuu, hva kunne så gå galt?


Bilen sto parkert innendørs, og kjøper'n gikk rundt hele bilen, mens han kjente på panseret, dørene osv (?!?) hvorpå han sier:

"Han vakke så strøken, som mannen din sa til meg" !

Febrilsk tenker jeg, hva skrev jeg i annonsen, sto da pen - ikke strøken....hmmm....mens, jeg også tenker typisk min kjære, han er selger og har vel smørt på, mens jeg sier høyt:

"Han syns vel det, da.... ( og tenkte jeg må da si noe mer vettugt enn det)
Da kom det: ...." og husk dette er tross alt en bruktbil som er 18 år gammel"

hmmmm.....svarer han tilbake og begynner å kjenne under alle hjulbuene, mens han sier:
"Tror det er rust her, altså" 

Hva skulle jeg så si til det ?
Ikke ante jeg om det var rust under der eller ei, og med nylakkert negler hadde jeg heller ingen planer om å gravse under får å finne det ut heller, dette sa jeg dog ikke høyt..men, ett grynt som lød noe sånn:


"...hmm......

Jeg foreslår at han skal ta seg en prøvetur med bilen sammen med sin kone, og samtidig fikk jeg den "magefølelsen" - du vet hvilken jeg mener? Men, min var ikke av den gode sorten, jeg fikk en dårlig magefølelse, mens fyren kjørte avgårde med bilen i regnværet.


Vel tilbake stopper han rett foran inngangen inn til verkstedet, og lar bilen gå på tomgang, og spørr:

"Kan du ta opp panseret, jeg vil se på motoren"

Okey, det burde gå greit tenker jeg for meg selv, jeg vet det er en liten spak inni stjernen her:


Finner den og dytter til venstre, ikke noe skjer, høyre, opp og ned, prøver og dra den ut mot meg, nei - panseret fikk jeg ikke opp ! Og mens jeg banner innevendig, sukker motoren lavt før den fullstendig stopper opp !


Ja, bedre enn dette kunne det vel neppe bli !?!?! Så målløs ble jeg, ikke ett ord kom ut der og da...derimot sier kjøper'n:

"Jeg syns han gikk litt ruskete, da jeg kjørt'n og"

Jeg gikk inn på verkstedet og ba hjelp til å få opp panseret. Det fikk jeg og karen sier, antagelig har motoren stoppet fordi vi tok motorvask på den.

Kjøperen sier:

"Jeg mista nå lysten på den, jeg da.....men, har du vognkortet? Så kan jeg ta en titt på det"

"Vognkortet", repeterer jeg ? hvorfor ville han se på det, da?

Tro hvor lå det hen?
Ikke i hanskerommet, som du sikkert tenkte og fler med deg, fordi der har denne bilen kun en stor airbag.

Jeg mente å huske at min kjære pleide å ha det i sidelommen på døren. Men, den var umulig å få opp? Karen fra verkstedet sier litt oppgitt til meg:

"Den henger nok sammen med sentrallåsen, så lås bilen og lås så opp igjen"

Jeg gjør så, men det åpner seg ikke. Okey, jeg må ringe min kjære som sitter i møte i Dhaka......

Det viser seg å være en egen lås mekanisme til disse rommene ! Smart nok, bare man vet om det !! Fornøyd låser jeg da opp, men hva fant jeg der?

INGENTING !

Nå begynner jeg å bli rastløs, og drittlei...og igjen må ringe min kjære, hvorpå jeg egentlig har lyst til å si til han:

Hvor i helvete er det forbanna vognkortet ?

Men, det er folk tilstede, så jeg sier med mild stemme:

"Hei, du der lå det ikke noe vognkort, har du noen formening hvor det befinner seg?"
Aha, det var gjenglemt hos bilforhandleren i Bærum, hvor bilen hadde stått i vinter !!! Okey....sier jeg.

Forteller så dette, hvorpå kjøper sier.

"Nei, dessverre det blir ikke noe handel idag, jeg fikk en dårlig magefølelse "

Hvorpå jeg tenker, det fikk jeg alt da du først begynte å se på bilen, så seint ute du er, men sier høyt:

"Beklager at du fikk deg en bomtur ned hit, og at ikke min mann kunne være tilstede, jeg fikk bare beskjed om å gjøre om mine planer slik at jeg kunne møte deg idag"

Han drar, og husk da står altså min kjæres bil og sperrer inngangen inn til verkstedet her....ja, så måtte jeg hjelpe til med å taue bilen hans opp en bakke, slik at den skulle få nok fart - ikke nok med det, jeg måtte samtidig dytte den ned bakken, sammen med en annen kar fra verkstedet, nå er den på plass igjen, og de forhåpentligvis skal finne ut hvorfor moteren ikke starter.

Om jeg er litt irritert på min kjære, som setter meg i en slik situasjon, tjaaaaa...hva tror du ? hehe :)

Ps, etter denne episoden, gikk turen sporenstreks til Spar hvor jeg unte meg et stort stykke med gulerot kake (for klart den må da være sunnere enn sjokolade kake, ikke sant?) vel hjemme var det bare å lage seg en stor kopp te.

11 kommentarer:

Sylvia sa...

Kjære Helen
Verre kunne det neppe blitt. Og alle burde være glad det var DEG som var den som skulle vise frem bilen. Tenk om det hadde vært meg, med mitt temperament?
Jeg synes du tok det fint, jeg. Men hils din mann å si du må ha noe for bryderiet. Ja, tenk, det synes jeg du burde få.
God helg, klem

Fru Tunheim sa...

Helen, jeg syntes du gjorde en beundringsverdig jobb...

Jorunns hobbyblogg sa...

ha ha ha, vannvittig historie... håper du klarer å le av den en dag, du var jo veldig tålmodig må jeg si
... men sånn typisk alt gikk jo galt .. håper du slipper flere runder som dette..

Jorunn

Helen sa...

Åja, Jorunn !

Kan love deg, NÅ ler jeg av det, er jo liksom ikke mulig at så mye kan gå galt, så man kan jo ikke gjøre annet enn å le - og det HØYT :)

Håper du og gjorde det

Heidi sa...

Jeg synes du er en god kone som fortjener en gedigen belønning! Jeg hadde nekta plent å vise fram bilen i Mannens fravær, jeg. Trolig til det beste for alle... ;o)

Anonym sa...

Oh my goodness...but I just had to laugh!!! I can just imagine how irritated you felt...or should I say furious!!! You certainly deserved the carrot cake, and also a BIG reward for what you had to go through. Good you could laugh about it afterwards...or could you? I feel really sorry that you had to go through all that...for nothing! But I hope you enjoyed the carrot cake and a BIG cup of tea! As I have said before...tea is the cure for everything as we say here in England, and you are half English after all!!!

Anne sa...

Om det er noen trøst Helen hadde ikke gjort dette noe bedre, veldig, å da sies jeg veldig lite peiling på bilder jeg også. Faktisk er det så jeg nesten ikke fyller bensin en gang ( så vulgært å stikke den greia inn i hullet, he he) og bensinstasjoner, kan ikke fordra dem selv om de er nødvendig!! he he Ja ja ikke le, men litt DER jeg da... skittent og lukter olje og diesel. Nå høres en sikkert ut som den fisefine greia her, men det er noe med bil som ikke interesserer. Bortskjemt å sikkert, for har en som ordner det meste. Nei, synes du takla det hele med glans jeg, og superstressa hadde jeg vært å :-)

Snart fristes vel noen av bilden tenker jeg, og dere får solgt!

Fant å akkurat ut at jeg kunne tenkt meg til den tyske frua i byen din, men Googles og se på kart :-) vi får se når gubben etter hvert våkner til livet her i heimen.

Superfin søndag til deg vennen.

Thing sa...

Åh kjære vene..
Jeg ble helt svett av å lese dette...
Men måtte le også, haha..
Herlighet for en opplevelse!
Imponert over at du klarte å beholde roen Helen! =) ♥

Olavs Blogg sa...

He he. Med litt mere trening ville du sikkert blitt en flink bilselger. Syns du var flikk jeg. Skulle gjerne tenkt meg den bilen ja, men her i Trøndelag regner og blåser det for mye, så cab passer vel dårlig for det meste av året. Men en SL 500 er "svære greia", så den hadde vært noe.
Jeg og sønnen har da vært litt bilgale og da. Så selvfølgelig har sønnen utdannet seg innen bil med to fagbrev. Men "gromme" biler koster for mye i Norge.
Lykke til videre med salget.

vimza sa...

huffameg å huffameg jeg er så sint så fy...haha:)
jeg lo og ble skikkelig irritert med det samme!
vet du, hadde dette vært meg så hadde jeg nok ikke smilt og tatt det like rolig, med temperametet mitt så hadde det nok kommet noen salver høyt!

GULEROTKAKE? du fortjente vertfall hele kaken og en merkeveske OG et spaopphold for det der..haha:)
hils din kjære du å si at Yvonne sier at jeg nå fortjener en real bortskjemningsdag for tapt tid, frustrasjon og irritasjon som resulterte i at du måtte "slukke" brannen med et kakestykke som ikke engang er bra for kroppen vår! ;)

Tenker du ler høyt av dette nå da men:)
ha en super dag!
stor klem !

Helen sa...

Skal si du er observant, Olav !

Stemmer, dette er en 500 SL -
og ja...den går jo fælt... :)
(vel og merke når den går, da)