18. oktober 2012

Jeg kan nesten ikke tro det....

 ....døren var åpen !

Hæ, hva er det hun skal fortelle om nå, tenker du sikkert ! La meg se, hvor skal jeg begynne.... jo vi prøver fra begynnelsen.

Her om dagen, etter at vi hadde parkert bilen vår på den lille, lokale parkeringsplassen, som er omringet rundt og inni av oliventrær, og gjelder som parkeringsplass for de fastboende av Castello'n (og oss).

Vi betaler en liten sum av Euro 15 til kommunen i året, dette gir oss tilgang også til å parkere her samt på alle parkeringsplasser i Bolsena ! Gratis !! Så lenge den lille kvitteringen er limt fast inni bilruten ...
...okey, videre her ...denne døren .....jeg nevner.


Jeg kikker alltid videre opp denne lille veien, da det i enden ligger det søteste lille kapellet jeg vet om her.

Har tidligere tatt dere med på tur forbi, og husker jeg kikket inn gjennom vinduet til og med, men aldri var døren åpen og aldri fikk jeg sett inni.

Idag, sto døren inn dit på vid gap !! Jeg kunne ikke tro mine egne øyner, vel er jeg nærsynt, men etter å ha tatt på briller, kunne jeg igjen konstatere at døren virkelig sto åpen, hurra hvilken lykke.

Jeg forsvant opp gaten fortere enn svin.......


...og inn jeg gikk:


Jeg hadde blitt fortalt at her inne er det de vakreste frescoer malt på veggene, virkelig verdt å se på, men døren inn dit var jo aldri åpen :(

"But today was my luck day" - tenkte jeg, og ble ikke skuffet:

Har du sett så fint !!




Helt alene sto jeg der og knipset i vei bilder, vanskelig pga lyset som flommet inn via inngangsdøren og som nevnt kapellet er så lite.

Etter å ha fordøyd inntrykkene snudde jeg meg å gikk ut av døren igjen, og ut til solen som skinte så fint denne dagen, og jeg tenkte:

Så heldig jeg er som fikk oppleve dette, et lite "kultur påfyll" på en helt vanlig hverdag !

Og på min vei nedover veien, møter jeg på en eldre dame, som sier noe til meg...som jeg dessverre ikke helt forstår, men gjetter at hun spør om jeg har vært inni kapellet.

Jeg løfter opp hendene og sier ivrig, på italiensk skal vites, mens jeg peker bakover mot kapellet:

Che bello, eh....? (så vakkert)
Og smiler stort, mens hun sier like ivrig tilbake til meg:
Si si.....signora, che bello !

13 kommentarer:

vimza sa...

Lykke, og de små gleder i hverdagen:)
fine Helen:)
Ønsker deg en nydelig dag i vakre Italia<3
Klem Yvonne!

Vibbis sa...

Koselig å lese. Du er så flink til å fortelle : )
Og ja, enig med Slettvoll logoen. YSL lookalike (selv om det nå heter SL) Enda mere lik Slettvoll.....hehe

Klem

Fru Tunheim sa...

Så søtt det var det lille kapellet....og nydelige frescoer. Skulle ønske veggene kunne snakke også. Det hadde vært spennende....

Tovepia sa...

Håper du får tatt i bruk ponchoen på en eller annen måte, for den var direkte lekker!
Ja, dette besøket var påfyll av kultur; utrolig flotte kapell som står rundt i sørEuropa.
Ha ei god helg, klem fra mæ;)

Anne sa...

Bare så det er sagt, aldri om dette har hendt her til lands Helen, vi er alt for `redde`for både ditten og datten og stenger av!! noe som å bidrar til at folk aldri får noe forhold til slike skatter. Og hvem vet, kanskje hadde det mest trolig blitt ødelagt også, herverk!! gode på det vi her nord i Europa. Men jøjje min maleriene var superlekre, du ser fargene!!! rart jeg bare elsker høsten!!? det er litt på samme måte, en henter påfyll og inspirasjon både når det gjelder klær og interiør i disse vakre fargene, duse som få.

Lekker poncho du har mekka :-) dritt lekker og virkelig å hatt noe å hatt rundt seg i kalde vinterkvelder her å det der gitt. Blir sikkert råfin på deg som er så mørk i tillegg :-)

Bente sa...

Så vakkert det er inne kapellet. Og så heldig du nå fikk komme inn. Takk for titten.
Her regner det bøtter eller cats and dogs som du vil kanskje si.
Koser meg med den nye boken Sanselig Jul som kom i dag. Drømmer meg bort litt denne mørke høstkveldeb.

Bente

Kjersti sa...

Jeg er så enig, utrolig vakkert der inne! Du hadde klart å få fine bilder tross vanskelig lys - flink er du! Som du vel vet, er også jeg glad i å titte i kirker. Det er rart, men selv om jeg ikke er religiøs blir jeg alltid høytidsstemt i kirker. Å besøke en kirke mens man er i en hektisk storby, kan være en deilig oase av fred. Hvis ikke det er altfor mye folk og bråk der, da - og det er det jo ofte i kjente, populære kirker.
I dag skal jeg på sykehuset og få injeksjoner i nakken igjen. Det betyr at jeg antagelig lugger nede for telling noen timer etterpå. Har forberedt meg med bok, blader, ved så jeg kan fyre hvis det trengs, masse te og kaffe i hus + at HP handla for helga i går.
God helg! :)

Anett Unsga sa...

Hei, lenge siden :-)

Så nydelig, så mye historie og stedet forteller sitt. Heldig du er som fikk en titt :-)

Olavs Blogg sa...

Så artig da at du kunne slippe inn å se de nydelige frescoene som var malt på veggene. Er kapellet i bruk noen ganger nå? Litt av en verdifull gammel kirke som det må takeS vare på videre.
HA EN FIN SØNDAGSKVELD.

Elisabeth sa...

Fantastisk flott Helen! Og flott at du legger merke til det også. Akkurat det er det ikke alle som gjør.

Hadde endel innlegg å ta igjen siden jeg har vært lite på nett siste uken, siden vi har vært avgårde på ferie.

Kjedelig med ponchoen din da. Ergelig når strikkemønster ikke stemmer og man må improvisere. Men kanskje er det like lurt å bare å åpning til armene, uten mansjetter? Blir det kaldt kan du vel bare putte armene inni?

God ny Norgesuke ønskes deg, fine :o)

Anonym sa...

I agree it really is very beautiful!!! You were so lucky that it was open just when you were passing by!

fruentimmeret sa...

Så fint det var der inne, ikke rart du ble begeistret!

Thing sa...

Nydelig! You lucky girl!! =]